D/S Kristianiafjord og Victoria Kinematograf 1913
Aldersgrenser på kino
Spanskesyken og kinoene i Stavanger 1918
Om Verdensteatrets stoler 1951
Plassen foran Filmteatret ca. 1970
Trolleybussen i Stavanger 1952
Pandemier (Covid-19)
Klimaendringer
Kamera-overvåkning 1970
Store skipskatastrofer
Kriselagre og tilfluktsrom
Sommertid
Sidebrød
Tørre elver og laksedød
Kjøkkenwattmeter
Bensin-/Dieselpris
Telefonkatalog
Overall
Mariusgenser
Apropos strømbrudd
Kuldebølge
Skoletannlegen
Skatte-Eriksen
Fleipen som kom, var "Skatten er betalt – Når kan vi hente resten?"
5. juni 1913 kom Den norske Amerikalinjes skip D/S Kristianiafjord til Stavanger på sin jomfrutur. Bildet viser noe av folkelivet ved Victoria Hotel den dagen. Bildevinkelen gir grunn til å tro at bildet er tatt fra D/S Kristianiafjord.
Foto: Anders Beer Wilse.
Bildet er hentet fra facebooksiden Folk fra Stavanger i gamle dager.
Originalfotoet viser i tillegg også folkehavet på kaien. Ref.: digitaltmuseum.no/011013449330/
Stavanger Aftenblad skrev 6. juni 1913:
… præcis kl. 3½ steg „Kristianiafjord”s høie spidse baug frem bag Bjergsted-næset, og det store vakre skib gled stille ind paa havnen, omringet af et mylder motorbaader, dampskibe og andre farkoster. …
…
Mens Kristianiafjord la til Kaien spilte kommunekorpset og sangerne udførte under Alfred Johansens ledelse, „Norges bedste vern og fæste” samt „Brede seil over Nordsjø gaa.”
Endelig laa „Kristianiafjord”, det største skib som nogensinde har lagt til vor kai, bastet og bundet med svære staaltrosser, og landgangsbroen var reist. …
- - - -
Victoria Kinematograf som er nederst til høyre i bildet, viste 5. juni 1913 „Den vilde Rytter”. Wild-West-Drama i 3 akter spillet af egte Cowboys. Den mest spændende af alle Aarets Films. (Opplysningen om filmen er hentet fra „Stumfilmkinoene i Stavanger 1896 – 1932” side 285 og Stavanger Aftenblad 5. juni 1913.)
1. oktober 1913 var Arne Halgjem og Fernanda Nissen på plass i kontorene til Statens Filmkontroll i Tordenskjoldsgate i Kristiania (Oslo). Loven om filmkontroll trådte i kraft 1. januar 1914. Regelen var enkel: Alle filmer måtte klippes slik at de kunne vises for barn.
3. juni 1921 ble regelen endret slik at filmer som sluttet etter klokken åtte om kvelden kunne få 16 års-grense. Regelen trådte i kraft i 1922.
Lydfilmen skapte problemer så lenge lyden var på grammofonplater. Da optisk lydspor ble vanlig, forsvsvant problemet.
18. januar 1955 ble 12 års-grensen innført.
I januar 1970 ble 18 års-grensen innført.
Kilde: Higraff: Sensurert - Historien om Statens Filmkontroll
9. juni 2022 kom regelen om at distributørene selv setter aldersgrense på filmene sine etter gjeldende regler i Norge.
TrolleybussBildedatering: 1952
Foto: Jacob Kvæstad
Stavanger byarkiv
Ref.: PA0354_U_0265.tif
Trikken som ble planlagt før 1920, kom aldri. Sporene etter denne planen var synlige i byen lenge etter annen verdenskrig i form av gater hvor halve gatebredden var brolagt og den andre halvparten var asfaltert. Trikken skulle blant annet gå forbi Våland skole. Ref.: Forfatterens minne
Derimot kom trolleybussen etter 2. verdenskrig. Den ble nedlagt i 1963. Ref.: Nils Carl Aspenberg: Trolleybussene i Norge
Ved fortauet på høyre side står en trolleybuss.
Til venstre bak trærne i skolegården til Kongsgård skole, er Postkontoret, til høyre nærmest fotografen er fengselet. I dag er Kiellandshagen der hvor Postkontoret var mens SpareBank 1 SR-bank er der hvor fengselet var.
I bakgrunnen er Olavskleiva hvor blant annet Romsøegården, Olavsgården og Rådhuset er i dag.
Ref.: Forfatterens minne
Solvang
skoleBildedatering: 1910 til 1920.
Foto: Hakon Johannessens fotoarkiv / Byarkivet i Stavanger.
Ref.: BySt1984_2_0034.tif
I oktober 1918 slo spanskesyken til i Stavanger.
Våland skole opplevde at ca. 200 av skolens 900 elever var syke. (SA, 15. oktober 1918)
25. oktober bestemte helserådet at skolene og kinoene skulle stenges og rengjøres grundig.
Solvang skole ble tatt i bruk som hjelpesykehus. (SA, 7. november 1918)
12. november åpnet kinoene for voksne. Folkeskolene åpnet 18. november.
16. januar 1919 fikk barn komme inn på kinoene igjen.
Det regnes med at Spanskesyken tok omkring 15000 liv i Norge. (https://sml.snl.no/spanskesyken)
Begge forfatterens foreldre levde da Spanskesyken herjet.
Fra avisene:
• „Skolerne og kinematograferne lukkes.” (SA, 26. oktober 1918)
• „Kinematograferne aapnes for voksne.” (SA, 12. november 1918)
• „Skade kun, at kinematograferne for tiden er stengt for de smaa” (SA, 3. desember 1918)
• „Stavangers folkemængde utgjør nu ca. 46,260.” (SA, 31. desember 1918)
[I desember 1917 var folkemengden i Stavanger ca 46,000. (SA, 31. desember 1917)]
• „Den smule nedgang [i inntektene i høsthalvåret] skyldtes at kinematograferne var helt stængt paa grund av spanskesyken, og at barn fremdeles er nægtet adgang.” (SA, 2. januar 1919)
• „Kinematograferne aapnes for barn.” (SA, 16. januar 1919)
• „Barn faar atter gaa paa „kina”.” (1ste Mai, 16. januar 1919)
(Opplysningene er hentet fra „Stumfilmkinoene i Stavanger 1896 – 1932”, Stavanger Aftenblad, Store Norske Leksikon og 1ste Mai.)
Verdensteatrets nye stoler i
1951.Bildedatering: 16. mai 1951.
Fotograf: Hans Thostensens arkiv / Byarkivet i Stavanger.
Ref.: BySt_2007_01_412_001.tif
Verdensteatret fikk nye stoler i 1951. De gamle stolene hadde da vært i bruk siden ombyggingen av salen i 1931. Bildet er tatt på høyre side av salen og viser begynnelsen av de to bakerste stolrekkene. Golvet i salen var flatt. Derfor ble de bakerste rekkene, slik som bildet viser, hevet noe for at de som satt der, skulle få god sikt til lerretet.
Om Verdensteatret:
Verdensteatret brant fredag 5/3-1971. Årsaken var ildspåsettelse. Bygget ble revet. Tårngalleriet er nå der hvor Verdensteatret var.
Plassen foran Filmteatret
omkring 1970.Bildet er hentet fra byarkivet/facebookgruppa Stavanger før i tiå.
Da Filmteatret ble bygget, lå et hus mellom Filmteatret og Søregata. Huset ble revet i mai 1963. Dermed fikk vi den åpne plassen foran Filmteatret som vi ser litt av på bildet.
Dobbeltdøren under byvåpnet var hovedinngangen til Filmteatret.
I dag er neonskiltet, byvåpnet, flaggstangen, blomsterkassen på balkongen, den røde postkassen, fortauet, kantstenssluket og trafikkskiltene borte. Det samme gjelder kjellervinduene i den hvite veggen til venstre og smijernsgjerdet foran dem. Bakken som vi såvidt skimter på høyre side, er også borte. Der er nå inngangspartiet til Kulturhuset på Sølvberget. Inne i Kulturhuset er sporet etter bakken synlig på veggen til Filmteater-bygningen.
Det var en sideinngang til Filmteatret fra bakken på høyre side. Den var rett ved hushjørnet.
Bak den hvite veggen til venstre var kinokontoret, kinosjefens kontor og – helt til venstre – utenfor bildekanten – prøvekinoen.
På venstre side av vinduet helt til venstre skimtes skyggen av rekkverket på trappen ned fra kinosalens utgangsdør.
Barnevognen foran til høyre i bildet, er av merket Svithun. Det hvite firmamerket står midt på langsiden av vognen.
Kommentarene er basert på forfatterens minne.
• Asiasyken 1957–1958. 1126 personer døde i Norge.
• Hongkongsyken 1969–1970. 1768 personer døde i Norge.
• SARS 2003–2004. Ingen tilfeller funnet i Skandinavia.
• Svineinfluensaen 2009–2010. Antatt 32 personer døde i Norge.
• Covid-19 (Koronavirus) 2020–2023. Seks smittebølger. 561+51 dager nedstengning. 5313 personer døde i Norge. (Oppdatert 28. august 2023)
Til sammenlikning: Det antas at 0,6% av Norges befolkning (ca 16.000) døde av Spanskesyken 1918–1920. (Ref.: snl)
Covid 19 (The Corona virus) 2020–2023
One key question: Why did Covid-19 hit so differentially around the world?
The following listing shows some of what happened i Norway 2020–2023
- - - -
• Covid-19 (Koronavirus) 26. februar 2020 (Første registrering i Norge).
11. mars 2020: WHO fastslår at sykdom på grunn av koronavirus, skulle bli sett på som en pandemi. (Ref.: Store medisinske leksikon)
Den første smittebølgen kom i mars 2020 og førte til sosial nedstengning 12. mars 2020.
Den andre smittebølgen kom i oktober 2020.
I desember 2020 kom vaksinen. Samtidig kom begynnelsen på en tredje smittebølge.
27. desember 2020 ble den første vaksinen satt. Samme dag ble britisk variant av viruset påvist i Norge.
3. januar 2021 kom en ny sosial nedstengning for å bremse smitten.
22. januar 2021 kom et utbrudd i Nordre Follo av det muterte (britiske) viruset.
27. januar 2021 stenges grensene til Norge.
30. januar 2021: Arbeidsinnvandring er et problem i forbindelse med smitte.
Den tredje smittebølgen skjøt fart i mars 2021. Samtidig ble det registrert bivirkninger med vaksinen fra AstraZeneca.
25. mars 2021: Ny sosial nedstengning.
8. april 2021: Undertegnede ble vaksinert mot Covid-19 første gang hos fastlegen. (Pfizer)
16. april 2021: Indisk variant av viruset påvist i Norge.
20. mai 2021: Undertegnede ble vaksinert mot Covid-19 for andre gang hos fastlegen. (Pfizer)
29. mai 2021: Indisk variant påvist i Viken.
11. juni 2021: Koronasertifikatet lanseres.
15. juni 2021: Delta-varianten sprer seg. (Delta-varianten = den indiske varianten)
19. juli 2021: Meningsmåling: 18% mener koronautbruddet vil vare opptil et halvt år til, 46% opptil ett år til, 20% opptil to år til og 16% mer enn to år.
28. juli 2021: Den gradvise fjerningen av nedstengningen stanses midlertidig.
Den fjerde smittebølgen skjøt fart i august 2021 i forbindelse med gjenåpningen av Norge.
19. august 2021: Alfa-varianten av viruset er utryddet i Norge. (Alfa-varianten = den britiske varianten)
28. august 2021: Mutert delta-variant oppdaget i Sverige.
2. september 2021: Den fjerde smittebølgen er den største i Norge. Den gradvise åpningen blir stående på det nivået den er på.
10. september 2021: Danmark anser ikke lenger covid-19 som en samfunnskritisk sykdom.
13. september 2021: Det ser ut til at den fjerde smittebølgen ebber ut.
17. september 2021: Regjeringen varsler at koronatiltakene skal endres 27. september.
24. september 2021: Regjeringen opphever den sosiale nedstengningen fra 25. september klokka 16. Nedstengningen varte i 561 dager.
2. oktober 2021: Halvparten av alle dødsfall av koronaviruset har skjedd i USA, Russland, Brasil, Mexico og India (Ref.: nrk.no koronaviruset 02.10.2021 kl 11.37).
5. oktober 2021: FHI og regjeringen anbefaler 3. vaksinedose til dem som er 65 år eller eldre.
6. oktober 2021: Grensene mellom Norge og utlandet åpnes for fullvaksinerte.
Den femte smittebølgen skjøt fart i november 2021.
15. november 2021: Norsk virusvariant oppdaget (AY.63).
17. november 2021: Undertegnede ble vaksinert mot influensa hos fastlegen.
26. november 2021: Det blir gjeninnført grensekontroll til Norge. Omikron-varianten (BA1) kommer fra det sørlige Afrika.
2. desember 2021: Regjeringen strammer inn i forbindelse med Omikron-utbruddet i Oslo.
6. desember 2021: Undertegnede ble vaksinert mot Covid-19 for tredje gang (booster-dose) på Stavanger kommunes vaksinasjonssenter. (Pfizer)
7. desember 2021: Regjeringen innfører strengere nasjonale tiltak (bl.a. munnbindpåbud, meter-krav og antallsbegrensninger ved sammenkomster).
13. desember 2021: Regjeringen innfører ny sosial nedstengning i fire uker fra midnatt natt til 15. desember.
22. desember 2021: FHI anslår stor smittebølge med Omikron vinteren 2021/22.
19. januar 2022: En undervariant av Omikron (BA2) er på frammarsj i Norge.
24. januar 2022: Rapporterte tilfeller av Omikron assosieres med 73% lavere risiko for sykehusinnleggelse sammenliknet med rapporterte tilfeller av Delta. (Ref.: FHI og nrk.no)
24. januar 2022: Nye karanteneregler fra midnatt natt til 26. januar.
26. januar 2022: FHI anslår 3–4 millioner smittede i vinter - anbefaler å lette på tiltak (Ref.: nrk.no)
1. februar 2022: Regjeringen myker opp de nasjonale koronatiltakene. Det meste åpnes opp fra kl 23.00.
2. februar 2022: En ny undervariant av Omikron (BA3) er registrert i Norge.
12. februar 2022: Full gjenåpning.
14. juni 2022: Variantene BA4 og BA5 av Omikron er mer smittsomme. En fjerde omgang med vaksine vurderes i Norge.
14. juli 2022: Omikronvarianten BA2.75 er påvist i Danmark hos en danske som hadde oppholdt seg i Sør-Europa. Den ble oppdaget i India i mai.
29. august 2022: Undertegnede ble vaksinert mot Covid-19 for fjerde gang (booster-dose) på Stavanger kommunes vaksinasjonssenter. (Pfizer)
7. november 2022: BF7-varianten sprer seg.
15. november 2022: Statistikken om covid-19 i Norge ble fjernet fra FHIs side kl. 05 15/11-2022.
25. november 2022: Koronasmitten har flatet ut. Ref.: NRK Dagsrevyen 25/11-2022.
30. november 2022: Koronavariantene BQ.1.1 og BA.2 rekombinant XBB har fått fotfeste i Oslo-området. Ref.: NRK Tekst-TV 30/11-2022.
30. november 2022: Undertegnede ble vaksinert mot influensa hos fastlegen.
15. desember 2022: Influensa og korona øker. Ref.: NRK nyheter.
21. desember 2022: Kina endrer måten å telle sine covid-døde på.
5. januar 2023: Koronavarianten XBB 1.4.1 sprer seg i Norge. Slektningen XBB 1.5 Kraken sprer seg i USA og har kommet til Norge. Variantene i Kina er BA.5.2 og BF.7. Ref.: NRK.no
24. mai 2023: Koronasmitten øker i Kina. Det er særlig varianten XBB som har ført til en kraftig økning av smittede siden slutten av april. Ref.: NRK TekstTV
6. juni 2023: Helsenorge legger ned koronasertifikatet fra 30. juni 2023 fordi EUs regler om koronasertifikat opphører denne dagen. Ref.: NRK TekstTV
18. august 2023: Eris-varianten sprer seg i Norge Ref.: NRK nyheter
18. august 2023: Varianten BA 2.86 er oppdaget, men har så langt ikke kommet til Norge. Ref.: NRK nyheter
29. august 2023: I Norge er det så langt registrert 60 ulike varianter av korona. Ref.: NRK nyheter
20. november 2023: Covid-19 (korona) regnes ikke lenger som almennfarlig sykdom i Norge. Covid-19-forskriften oppheves. Ref.: Helse- og omsorgsdepartementet
29. november 2023: Undertegnede ble vaksinert mot Covid-19 for femte gang (booster-dose) hos fastlegen. (Pfizer)
29. november 2023: Undertegnede ble vaksinert mot influensa hos fastlegen.
27. november 2024: Undertegnede ble vaksinert mot Covid-19 for sjette gang (booster-dose) på et apotek. (Pfizer)
27. november 2024: Undertegnede ble vaksinert mot influensa hos fastlegen.
• Slik arter Asia-syken seg. […] På det første stadiet av sykdommen er temperaturen om lag 39 grader og pulsen 120. (Arbeiderbladet, 16. august 1957)
• Skole må stenge i Kongsvinger. Asiasyken som herjer sterkt i Kongsvinger-distriktet, førte i dag til at Kongsvinger komm. høyere almenskole måtte innstille all undervisning. (Arbeiderbladet, 18. oktober 1957)
Om Hongkongsyken:
• Jarl [idrettslag i Stavanger] måtte droppe helgens skøyteløp. Toppløperne redd for Hong-Kong-syka (RA, 3. januar 1970)
• På jakt etter influensavirus. “Bambusteppet” hindret hurtig varsling av Hong Kong-syken i 68. (RA, 8. januar 1970)
Om SARS:
• Sars-toppen ikke nådd. Brussel: Gro Harlem Brundtland, generaldirektør for Verdens helseorganisasjon, advarte under et møte med europeiske helseministre i Brussel tirsdag om at sars fortsatt spres hyppig. (Rogalands Avis, 7. mai 2003)
Om Svineinfluensaen:
• Vil neppe lamme Norge. […] 245 smittede av A(H1N1). Høy feber (over 38,3°) er det viktigste symptomet på A(H1N1). (Dagsavisen, 29. juli 2009)
• Ett sprøytestikk er trolig nok. […] Endelig en gladmelding om svineinfluensaen. Vaksinen virker bedre enn ventet. (Dagsavisen, 3. november 2009)
Om Covid-19 (SARS-CoV-2):
• Varsler de mest inngripende tiltakene Norge har hatt i fredstid (https://www.nrk.no/norge/varsler-de-mest-inngripende-tiltakene-norge-har-hatt-i-fredstid-1.14940376)
• AP: Dokumenter viser at Kina holdt tilbake viktig koronainformasjon (https://www.nrk.no/urix/ap_-dokumenter-viser-at-kina-holdt-tilbake-viktig-koronainformasjon-1.15037821)
• 67-åring fikk første stikk – Aftenposten (https://www.aftenposten.no/norge/i/M36Ldo/67-aaring-fikk-foerste-stikk)
• FHI: Mutert virus påvist i Norge. Den britiske koronavirusvarianten er påvist hos to reisende fra Storbritannia til Norge. (https://www.nrk.no/nyheter/fhi_-mutert-virus-pavist-i-norge-1.15304511)
Nyhetsstudio - Indisk virusvariant påvist i Norge - Dagbladet (https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=61774)
• Opinion: Norsk koronamonitor. (https://opinion.no/2021/07/folk-tror-pandemien-blir-mer-langvarig/)
I min barndom hadde jeg Skarlagensfeber og Meslinger.
Som voksen hadde jeg ensidig Kusma etter at jeg begynte å arbeide som lærer.
På folkeskolen, ble jeg vaksinert mot Poliomyelitt og Tuberkulose. (1950-tallet)
På rekruttskolen ble jeg vaksinert mot Tyfus, Paratyfus og Kopper. (1969)
Jeg har flere ganger blitt vaksinert mot Stivkrampe, Influensa og Covid-19.
Min far var klaverpedagog og hadde på døren til studioet sitt denne beskjeden til elevene sine:
Hold deg hjemme hvis du
er forkjølet eller hoster og nyser.
Årsaken var av økonomisk art: Ble han syk, måtte han
enten refundere forhåndsbetalte timer eller gi dem igjen senere.
I tillegg må det huskes at han hadde opplevd Spanskesyken.Covid-19 gjorde at alle i 2020-2023 ble oppfordret til å holde seg hjemme for ikke å smitte andre.
Stavanger Aftenblad hadde 5. januar 1932 notisen nedenfor.
Notisen er fra 1932.I 1932 ble denne oppdagelsen mottatt med skepsis.
Nå i 2021 har vi:
Temperaturendringer som fører til at:
Isbreene smelter
Polene krymper
Nordvestpassasjen åpnes
Havnivået stiger
Ekstremvær som gir:
Ekstreme varmeperioder
Ekstreme tørkeperioder
Ekstreme vindstyrker
Ekstreme nedbørsmengder
Store oversvømmelser
Vil vi ha det slik?
Hvem var den engelske meteorologen dr. Innes?
Utviklingen av kWh-prisen finner du her.
Da foreldrene mine i 1956 kjøpte huset jeg nå bor i, fikk de høre fra eiendomsmegleren hvor fint det var at huset hadde en tørr kjeller.
Jommen sa jeg smør! Det varte ikke lenge før det kom en oversvømmelse i kjelleren, og brannvesenet måtte lense den for vann.
Min mors tannlege kunne senere fortelle at huset fra 1914 var bygget på en tidligere myr.
Min far fikk i sin tid beskjed om at graving av drensgrøft rundt huset, kunne føre til at hele huset kollapset.
Alternativet for min far var sementgolv i kjelleren.
De innvendige treveggene i kjelleren gikk imidlertid ned til jord. Det førte til fortsatt innsig av vann der hvor de var.
For å få vekk de siste restene av vanninnsig, fjernet jeg, etter min fars bortgang, treveggene og fylte inn sement i de siste åpningene i kjellergolvet.
Uansett er resultatet en kjeller hvor det dunster fuktighet inn gjennom golv og vegger. Strømprisen forhindrer bruk av avfuktere.
Med betong og asfalt hindrer vi vannet i å renne naturlig og å synke ned i bakken.
Undergangen ved Torget.(Fargene på bildet er her digitalt forsterket.)
Bildedatering: 1965 – 1970.
Foto: Ukjent. Modellverkstedet / Byarkivet i Stavanger. Ref.: BySt020_Ud_3985.tif
Neste helg ser TV-kameraer deg. Prøveoppsetning i Undergangen for politiet. (RA, 8. januar 1970)
Personlig er jeg imot enhver form for elektronisk overvåkning. Var politiets kameraer i Undergrunnen starten på Undergrunnens undergang?
Merknader:
Undergangen ble åpnet 16. mai 1961 for å skille fotgjengere og biltrafikk. Den ble stengt for godt 30. september 2005. Rivingen begynte 11. oktober 2005.
Allerede 14. februar 2000 forelå det sammen med planene om Stavangers tusenårssted, planer om å stenge Undergangen. Fotgjengerovergangene som hadde kommet rett i nærheten, medvirket til at Undergangen ikke ble brukt som før. (Ble det foretatt en undersøkelse?) Personlig brukte jeg Undergangen så lenge den eksisterte.
Teknisk sett var det ingen grunn til å fjerne Undergangen. (Min mening)
Torget ble i forbindelse med tusenårsskiftet ble bygget om til å være Stavangers tusenårssted (Piazza Siddisi). For å si det som det er, består tusenårsstedet av gråstein importert fra langtvekkistan.
Ref.: Wikipedia, Store
norske
leksikon (snl) og Zweites Deutsches Fernsehen (ZDF)
RMS
Titanic
er
den
mest
berømte
skipskatastrofen,
men
det
finnes
andre
med
store
tap
av menneskeliv.• RMS Titanic (14. april 1912) Kollisjon med isfjell i Atlanterhavet. 1500 personer omkom. RMS Titanic var et britisk passasjerskip på sin jomfrutur.
• RMS Empress of Ireland (29. mai 1914) Skipskollisjon i Canada. 1024 personer omkom. RMS Empress of Ireland var et kanadisk passasjerskip. Kollisjon med det norske skipet DS Storstad.
1.
verdenskrig:
• RMS Lusitania (7. mai
1915) Torpedert nær Irland av den tyske ubåten U-20. 1198 personer
omkom. RMS Lusitania var et
britisk passasjerskip.• SS Mont Blanc (6. desember 1917) Skipskollisjon ved Halifax i Canada. Kollisjonen førte til verdens til da største eksplosjon (2300 tonn pikrinsyre, 200 tonn TNT og 10 tonn skytebomull). I Halifax omkom omkring 2000 personer og omkring 9000 ble skadd. Om lag 2 kvadratkilometer av Halifax ble ødelagt av eksplosjonen. SS Mont Blanc var et fransk lasteskip. Kollisjon med det norske lasteskipet DS Imo.
2.
verdenskrig:
• RMS Laconia (12.
september 1942) Torpedert i Atlanterhavet utenfor Afrika av den
tyske undervannsbåten U-156.
Minst
1400
personer
omkom.
RMS
Laconia var et britisk passasjerskip, rekvirert 1939 til britisk
troppetransport. Ved torpederingen var det foruten militært
personell, sivilister og italienske krigsfanger ombord.•
Blücher (9.
april
1940) Tysk krysser. Senket i Drøbaksundet av to
torpedoer fra Oscarsborg festning. 830 omkom.
• HMS Hood (24. mai 1941) Britisk slagskip. Senket av det tyske slagskipet Bismarck i Danmarksstredet. 1415 omkom.
• Bismarck (27. mai 1941) Tysk slagskip. Underveis mot Frankrike. Senket i Atlanterhavet av den britiske marinen. Over 2000 omkom.
• USS Arizona (7. desember 1941) Amerikansk slagskip. Senket i Pearl Harbour av fly fra japanske hangarskip. 1177 omkom.
• HMS Hood (24. mai 1941) Britisk slagskip. Senket av det tyske slagskipet Bismarck i Danmarksstredet. 1415 omkom.
• Bismarck (27. mai 1941) Tysk slagskip. Underveis mot Frankrike. Senket i Atlanterhavet av den britiske marinen. Over 2000 omkom.
• USS Arizona (7. desember 1941) Amerikansk slagskip. Senket i Pearl Harbour av fly fra japanske hangarskip. 1177 omkom.
• Scharnhorst (26. desember 1943) Tysk slagskip. Senket nord for Nordkapp av den britiske marinen. 1932 omkom.
• MS Rigel (27. november 1944) Senket av fly fra hangarskipet HMS Implacable på Helgelandskysten ved Rosøya ved Tjøtta. Ombord var foruten soldater og mannskap, over 2400 krigsfanger og desertører. Omkring 2570 omkom. MS Rigel var et norsk passasjerskip eid av Det Bergenske Dampskipsselskab, rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten i 1940.
Under
den
tyske
evakueringsaksjonen
Operasjon
Hannibal i 1945 var det tre skipskatastrofer:
• KdF (Kraft durch Freude) Wilhelm Gustloff (30.
januar
1945) Torpedert i Østersjøen av den
sovjetiske undervannsbåten S-13.
Omkring
9300
personer
omkom.
KdF Wilhelm
Gustloff var et tysk
cruiseskip, rekvirert som skoleskip og lasarettskip under krigen.
Skipet hadde sivile flyktninger ombord ved torpederingen.• SS General von Steuben (flere navn) (10. februar 1945) Torpedert i Østersjøen av den sovjetiske undervannsbåten S-13. Minst 3600 personer omkom. SS General von Steuben var et tysk cruiseskip, rekvirert 1939 av Kriegsmarine. Skipet hadde sivile flyktninger ombord ved torpederingen.
• MS Goya (16. april 1945) Torpedert i Østersjøen av den sovjetiske undervannsbåten og mineleggeren L-3. Omkring 6500 personer omkom. MS Goya var et norsk frakteskip, beslaglagt 1940 av den tyske okkupasjonsmakten. Skipet hadde sivile flyktninger ombord ved torpederingen.
Tysk
evakuering
av
konsentrasjonsleirfanger
i
1945:
• SS Cap
Arcona (3. mai 1945) Senket av RAF i
Østersjøen. 4600 døde. SS Cap Arcona var et et tysk
cruiseskip rekvirert i 1940.• SS Thielbek (3. mai 1945) Senket av RAF i Østersjøen. Omring 2850 døde. SS Thielbek var et tysk frakteskip.
Stillehavskrigen:
• Montevideo Maru
(22. juni 1942) Japansk hjelpeskip brukt til
fangetransport. Senket av den amerikanske undervannsbåten USS
Sturgeon
(SS-187) nær nordkysten av Filippinene. 1054 omkom. De
fleste var australiere, men også 35 norske krigsfanger fra MV Herstein var ombord (Ref.:
NRK1
Dagsrevyen
22.04.2023,
NRK1
Kveldsnytt
02.11.2023
og
Wikipedia). Vraket ble funnet
nord-vest for Luzon på 4000 meters dyp i april 2023.• Ruysei Maru (25. juni 1944) Japansk frakteskip brukt til troppetransport. Senket av den amerikanske undervannsbåten USS Rasher (SS-269) i Stillehavet. 4998 omkom.
• Tango Maru (25. juni 1944) Japansk frakteskip også kalt helvetesskip. Fraktet krigsfanger og tvangsarbeidere. Senket av den amerikanske undervannsbåten USS Rasher (SS-269) nord for Bali. Mer enn 3500 omkom.
• Toyama Maru (29. juni 1944) Japansk troppetransportskip. Senket av den amerikanske undervannsbåten USS Sturgeon (SS-187) sør for Okinawa. Omkring 5500 omkom.
• Jun'yō Maru (18. september 1944) Japansk frakteskip også kalt helvetesskip. Fraktet krigsfanger. Senket av den britiske undervannsbåten HMS Tradewind (P329) nord for Indonesia. Omkring 5620 omkom.
• IJN Yamato (7. april 1945) Japansk slagskip. Underveis mot Okinava. Angrepet av amerikanske fly. Senket i Østkinahavet etter flere treff av torpedoer og bomber. Minst 3055 omkom.
1980-tallet:
• MV Doña
Paz (20.
desember
1987) Indonesisk passasjerferge. Kollisjon med den
filippinske oljetankeren MV Vector
ved Dumali Point i Filippinene. MV
Doña Paz var overfylt. 4385 omkom.1990-tallet:
• MS Estonia
(28. september 1994) Estisk cruiseferge. Sank i
full storm i Østersjøen etter å ha mistet
baugporten. 852 omkom.Et
menneskeliv
er
et
menneskeliv
uansett
omstendighetene.
(A human life is a human life no matter the circumstances.)
(A human life is a human life no matter the circumstances.)
Nordkronen Stavanger havnesiloBildet er her digitalt justert.
Oppført av Statens kornforretning i 1965–1966. Kapasitet 195.000 tonn korn. (Ref.: Stavanger byleksikon, Stavanger 2008)
Bildedatering: 20. juli 1975
Foto: Ommund Lunde / Stavanger byarkiv.
Ref.: BySt1982_05_0797.tif
Tidslinje - beredskapslagring av matkorn
1914-1918: Korn ble lagret på skip som lå ved kai
1928: Kornloven. Statens kornforretning etableres.
1940: Beredskapslagrene forsynte landet med korn til mat og fôr til utgangen av 1941
1960-1990-tallet: Norsk kornproduksjon firedobles.
1995: Krav om lager endres fra 12 måneders til 6 måneders normalt forbruk. Omleggingen fra statlig kornmonopol til dagens markedsordning for korn begynner.
2000: Kornloven erstattes av kornforvaltningsloven. Statens kornforretning blir avviklet. Mottaksplikten og forsyningsplikten opprettholdes av Norske Felleskjøp (nå en del av Felleskjøpet Agri).
2003: Beredskapsordningen blir avviklet fordi den norske produksjonen av korn var så stor at den dekket normale beredskapskrav.
2008: Matkornproduksjonen i Norge begynner å synke.
2011: Lov om næringsberedskap regulerer beredskapsarbeidet for mat, medisiner og øvrig utstyr.
2012: Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum etablerer en ekspertgruppe som i 2013 kom med anbefalinger av tiltak for å øke norsk kornproduksjon.
2022: Landbruksdirektoratet leverer en rapport som anbefaler et lager tilsvarende et normalforbruk i 6 måneder.
2023: Staten skal ikke eie lagerkapasitet, og det skal etableres en lagerbeholdning tilsvarende 2 eller 3 måneders forbruk.
Tidslinjen er basert på artikkelen "Beredskapsparadoks: Her sprenges kornsiloen i Gudbrandsdalen. Mandag [5. juni 2023] kom det klare krav om bedre kapasitet for matlager i Norge. Fire dager senere ble beredskapssiloen [på Frya] i Gudbrandsdalen sprengt." (Astrid Gerts m.fl. nrk.no 8. juni 2023)
2024: Regjeringen signerer kontrakt med de som skal lagre korn på vegne av landet (nrk.no 25. juni 2024)
Norge oppretter beredskapslager for korn. Pandemi, krig i Europa og klimaendringer gjør dette nødvendig, mener regjeringen. Målet er et beredskapslager for tre måneders forbruk (Ref.: NRK nyheter 25. august 2023)
• Det er fornuftig å ha kriselagre og tilfluktsrom. Foreldrene mine visste dette og passet på at det var et lite lager av mat i huset. De hadde opplevd to verdenskriger og “de harde trettiåra”.
• I 2018 kom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap med kampanjen “Du er en del av Norges beredskap. Råd om egenberedskap”.
• Les mer om dette på https://www.sikkerhverdag.no/din-beredskap/hendelser-og-kriser/beredskap-i-hjemmet/
• Bondevik-2 regjeringen (Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre) vedtok i 2002 at beredskapslagringen av korn skulle avvikles.
• Kornsiloene i Norge skulle garantere korn til ett års forbruk i Norge. Nå skulle de avvikles.
• Det kom protester da Stavanger havnesilo (Nordkronen) på Spilderhaug, Norges største, skulle legges ned i 2014. Den var i 2022 det største kornlageret i Nord-Europa i fortsatt drift og hadde plass til 195.000 tonn korn. Nå eies den av Felleskjøpet (Agri).
• Mellom 2004 og 2015 ble det bygget ned over 8000 dekar dyrket mark hvert år. Sommeren 2021 vedtok Stortinget en ny strategi for jordvern med mål om at det maksimalt skal omdisponeres 3000 dekar i året. (Ref.: nrk.no 16.03.2022)
• Bondevik-1 regjeringen (Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre) fjernet i 1998 kravet om at offentlige bygg må ha tilfluktsrom.
• Det har ikke blitt bygget nye tilfluktsrom i Norge siden 1998.
• De eksisterende ca 20.000 tilfluktsrommene er i stor grad omfunksjonert, men skal kunne tømmes og tas i bruk som tilfluktsrom på 72 timers varsel.
• Noen av tilfluktsrommene er i dag preget av dårlig vedlikehold.
• Tilfluktsrommene i Norge har plass til 2,5 millioner personer. Norge har ca 5,5 millioner innbyggere.
• Tuneller, undergrunnsbaner og bygninger med veldig tykke vegger vurderes av Direktoratet for samfunnstryggleik som framtidige steder hvor sivilbefolkningen kan søke ly.
Sagt på en annen måte: Sentrum-høyresiden i Norsk demokrati har bidratt til å svekke Norges beredskap.
• I telefonkatalogen var det i mange år sider med informasjon fra Sivilforsvaret. Der var blant annet krigsutflyttingsplan og informasjon om hvor tilfluktsrommene var.
• Undertegnede har fortsatt blant annet Instruks for husansvarshavende i Stavanger Sivilforsvarskrets og krigsutflyttingsplanen for Stavanger fra 02.12.1961 (avisutklipp) og 1979 (telefonkatalogen), begge de sistnevnte har også informasjon om hvor byens tilfluktsrom er.
I 2023 startet sommertiden søndag 26. mars.
I 1894 ble loven om norsk normaltid vedtatt. (UiO Institutt for teoretisk astrofysikk ”Da tiden ble normal”)
I Norge var det sommertid i 1916, 1943–1945, 1959–1965 og sammenhengende sommertid, altså også om vinteren, 11. august 1940–2. november 1942. Siden 1980 har det vært sommertid i Norge hvert år. Fra 1996 har sommertiden i Norge fulgt sommertiden i EU. (Wikipedia)
EU vurderer å avskaffe sommertid. Arbeidet har pågått siden 2018. (Wikipedia)
• Døgnrytmen forskyves.
• Du må begynne på jobben én time tidligere. (Klokka er stilt én time fram)
• Du må legge deg mens det fortsatt er lyst.
• Kroppens synkronisering med soloppgangen er presis, og studier viser at de aller fleste tåler overgangen til sommertid dårlig. (Wikipedia)
Før i tiden, var det vanlig i Stavanger å kunne kjøpe sidebrød på bakeriene. Det var tre typer sidebrød: fint, grovt og grovt med sirup. Når de tre brødtypene ble bakt, lå emnene så tett at alle brødene unntatt dem i hver ende av rekken, kun fikk skorpe oppå og under. Endebrødene var kun skorpefrie på den ene siden og ble derfor kalt sidebrød.
Det kan være vanskelig å finne sidebrød i butikken siden det kun er to sidebrød i hver rekke av brød i stekeovnen. Dersom du baker brød selv, kan du lage sidebrød om du deler deigen i to og legger emnene side om side tett sammen på stekeplaten. Emnene vil da under stekingen ikke få skorpe der hvor de møtes. Etter stekingen brekkes brødene fra hverandre og du har to sidebrød.
Endene av alle brød er skalker.
Det gjelder særlig franskbrød (loff) og kneippbrød.
En skalk er på sett og vis et halvt rundstykke.
Det lages 157,1 TWh strøm i Norge hvert år. Det aller meste er vannkraft. En liten del er vindkraft.
Overskuddet gjorde at det ble eksportert 17,3 TWh til Europa i 2021.
100 vassdrag er tørrlagt for å spare på vannet og produsere strøm når det er mulig å få høyest mulig pris for den.
Resultatet er katastrofalt for livet i disse vassdragene.
Hvis det ble gitt vann til 100 tørrlagte vassdrag for å redde laksen, ville 3,6 TWh gå tapt. Det vil ikke Statkraft at skal skje.
Kilde: Rita Kleven m.fl. nrk.no 1. juni 2022
Wattmetret ble vanligvis montert på kjøkkenet og ble derfor kalt kjøkkenwattmeter.
Det kom på 1950-tallet og gikk ut av bruk da H-tariffene forsvant.
Det hadde en rød pil som ble stilt på det antall kWh som det ble abonnert på.
Det aktuelle forbruket ble vist av en svart pil.
Undertegnede har fortsatt (2023) et kjøkkenwattmeter.
Telefonkatalogen ble for siste gang utgitt i 2009.
Gule sider kom for siste gang i Rogaland i 2012.
Den 30. utgaven av Ditt distrikt ble utgitt i 2017 og var den siste telefonkatalogen for Stavanger.
I feltet til høyre er forsidene til de siste telefonkatalogene som kom i Stavanger/Rogaland.
For dem som ikke vet hva en telefonkatalog er, så er den en alfabetisk liste over telefonabonnenter innenfor et område av landet.
Årsakene til at telefonkatalogen forsvant var at stadig flere fikk hemmelig telefonnummer, og at det ble hyppige endringer av mobiltelefonnummer.
I tillegg kom framveksten på internet av søkemuligheter etter telefonnummer.
Andre medvirkende årsaker var krav fra miljøgrupper om at kun de som ønsket katalogen, skulle motta den, og synkende interesse fra næringslivet til å betale for oppføring på telefonkatalogens gule sider.
Totalt sett førte den teknologiske utviklingen og miljøvernkrav til at telefonkatalogen ble overflødig.
For å hjelpe dem som ikke hadde fasttelefon, ble det satt opp telefonkiosker.
Telefonkioskene ble avviklet etterhvert som mobiltelefonene ble vanlig.
I dag (2023) eksisterer noen få av telefonkioskene, og de er vernet av historiske årsaker.
Den nærmeste telefonkiosken for undertegnede var på sørsiden av Sven Oftedals plass i Stavanger ved starten av Vikedalsgata.
Den er for lengst borte.
En overall (bib overall) er det samme som en snekkerbukse eller en selebukse.
Ordet ble i Stavanger uttalt åverall. Klesplagget ble på 1950-tallet i Norge utkonkurrert av cowboy-buksen (jeans).
I Norge kalles også en kjeledress (coverall) for overall. Det fører noen ganger til misforståelser.
Snekkerbukse: bib overall = overalls = dungarees = bibs
Kjeledress: coverall = boiler suit = jump suit
Bib overall var opprinnelig et mannsplagg, men har i historiens løp også blitt et kvinneplagg.
I dag er bib overall et unisex-plagg, men det kan være vanskelig å finne det i størrelser for godt voksne menn.
Mariusgenser er en strikket genser oppkalt etter alpinisten Marius Eriksen.
Den ble populær i 1954 og produseres fortsatt.
Mønsteret kjenner undertegnede best i fargene rødt, hvitt og blått som i det norske flagget.
(Kilder: Wikipedia og egne minner)
Torsdag 15. januar 1981 mistet minst 100.000 på stavanger-halvøyen strømmen.
Årsak: En kombinasjon av snøfokk og tordenvær som førte til kortslutning i transformatorstasjoner og stans i hovedstasjonen på Ullandhaug.
Foreldrene mine tok det rolig. De tente stearinlys som på 50-tallet, og fyrte opp i koksovnen.
Det var ikke første gang de opplevde et strømbrudd.
Året 2024 startet med en kuldebølge.
I Stavanger var det barfrost og temperaturer ned mot minus 11°C.
Så kom det snø som laget trafikkaos.
I slutten av januar ble det litt varmere.
I begynnelsen av februar kom nok en kuldebølge, men ikke så hard som den i januar.
Så kom det igjen snø som laget trafikkaos.
Etter en periode med litt mildere vær, kom det 5–10 centimeter snø natt til torsdag 4. april.
Det var en plage for alle elevene i grunnskolen til langt innpå 1970-tallet.
Personlig husker jeg mitt første møte med pinå.
Jeg hadde nettopp vært hos familiens fasttannlege og fått vite at alt var i orden.
Derfor protesterte jeg da skoletannlegen hentet meg.
Protestene mine nyttet ikke.
Hos skoletannlegen fikk jeg vite at jeg hadde bittesmå hull i hver av hjørnetennene i overkjeven.
Resultatet var to stygge amalgamplomber som det tok mange år før jeg ble kvitt.
Da jeg i godt voksen alder spurte min daværende fasttannlege om om dette, fikk jeg vite at man på 1950-tallet drev såkalt preventiv tannbehandling.
Preventiv tannbehandling gikk ut på at det ble borret der hvor det kunne bli hull i en tann.
Jeg opplevde mer av slik tannbehandling i tenårene og streiket mot tannlegen da jeg før fylte sektsten fikk beskjed om at jeg måtte ha en rotfylling.
Den første rotfyllingen fikk jeg da jeg var i trettiårene.
Jeg har senere fått vite at det tar svært lang tid før det blir hull i en tann.