Reell strømpris 1969 – i dag

Copyright ©: Eivind A.C. Eikenes, 2023
Forsiden

Denne siden viser dokumentert reell strømpris

Den reelle strømprisen, oppgitt i tabellen nedenfor, er sluttsummen på regningen dividert med det antall kWh det ble betalt for.
Får du to regninger: Én fra produsenten og én fra netteieren, må de summeres og svaret deles på det antall kWh som ble mottatt.
I Stavanger Aftenblad skrev Arnt Even Bøe allerede 4. august 2001 på side 2: "Strømmen er for dyr". Saken fylte 5 av 6 spalter.
Strømmen koster i dag vanlige forbrukere tre ganger så meget som i 2001.
I 2021 var Norge, ifølge Statistisk Sentralbyrå, netto krafteksportør. Det ble eksportert 25,8 TWh og importert 8,2 TWh.
Netto eksport var 17,6 TWh. (Ref.: NRK Tekst-TV 29. juni 2022)
En ny kabel mellom Storbritannia og Danmark (Viking Link) kan fra 2024 føre til at det blir høyere pris per kWh i Sør-Norge. (Ref.: NRK Sørlandet 28/12-2023)
Norge produserer nok strøm til eget forbruk. Kraftkablene til utlandet gjør at prisen fra kontinentet blir importert til Norge. (Ref.: NRK 11/12-2024)
Produksjonsprisen per kWh vannkraft fra nedbetalte vannkraftverk er 12 øre (0,12 kr) i februar 2025. (Ref.: NRK1 6/2-2025)
En oversikt over kabler fra Norge til utlandet.
Hensikten med å la Norge bli en del av et internasjonalt kraftmarked var å jevne ut prisforskjeller og å styrke energisikkerheten.
1960: Første utenlandskabel (Sør-Trøndelag – Jämtland i Sverige)
1976: Skagerrak 1 (Kabel Norge – Danmark)
1977: Skagerrak 2 (Kabel Norge – Danmark)
1990: Energiloven: Frislipp i kraftmarkedet. Prisene styres av tilbud og etterspørsel.
1993: Skagerrak 3 (Kabel Norge – Danmark)
1996: Norge og Sverige danner en felles kraftbørs. Danmark og Finland kobler seg på senere.
2008: Nordned (Kabel Norge – Nederland)
2014: Skagerrak 4 (Kabel Norge – Danmark)
2015: Kabler til Tyskland og Storbritannia vedtas bygget.
2020: Nordlink (Kabel Sør-Norge – Tyskland) åpnes.
2021: Kabelen mellom Suldal i Rogaland og Newcastle i Storbritannia åpnet i oktober.
(Oversikten Ref.: NRK Sørlandet 28. desember 2023 og NRK 11. desember 2024)

Dette påvirker strømprisen:
• Nivået på kraftproduksjonen i Norge
• Nivået på kraftproduksjonen i samarbeidslandene
• Nivået på kraftproduksjonen i land utenfor vårt kraftmarked
• Prisen på strøm utenfor vårt kraftmarked
• Gassprisen
• Kullprisen
• Mengden vann i magasinene
• Forbrukernes strømforbruk
• Hvor mye som lagres i "Skyen" (Datalagring spiser strøm og gir lite tilbake i form av skattbare arbeidsinntekter)
• Mengden strøm vi eksporterer til utlandet
• Kursen på USD (amerikanske dollar)
• Prisen på CO²-utslipp
• Vedlikeholdsarbeid på nettet
• Kabelkvalitet
• Overføringsbegrensninger i strømnettet, også kalt flaskehalser
Kilde: Strøm.no (Ref.: NRK.no: Regjeringa gir etter: Dette er de nye straumtiltaka 07.08.2022)
• Kursen på EUR (euro) fordi kWh handles i EUR på strømbørsen (Ref.: NRK nyheter 15.06.2023)
  I sin tid var det Stortinget som bestemte strømprisen, og den var var lik for hele landet hele året.

* Det kan være en marginal feil i utregningen av kWh-prisen for 1971 og 1972 fordi det mangler noen tall i grunnlaget.

År
1969
1970
 kWh-pris i kroner
0,053
0,068
1971*
1972*
1973
1974
1975
1976
1977
1978
1979
1980		 0,067
0,069
0,053
0,055
0,067
0,078
0,074
0,103
0,138
0,142
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1990		 0,166
0,205
0,237
0,252
0,278
0,303
0,329
0,372
0,389
0,393
Energiloven som kom i 1990, skilte kraftprodusentene fra strømleverandørene. Nettselskapene overtok transporten av strømmen.
 Et planøkonomisk system ble erstattet av et markedsbasert system. Ref.: Klassekampen 28. februar 2022. "Å tjene penger på ingenting" (A. Skonhoft og M. Vågsland)
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000		 0,409
0,416
0,394
0,396
0,379
0,423
0,454
0,421
0,426
0,442
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010		 0,562
0,624
0,869
0,724
0,688
0,871
0,859
0,872
0,823
0,994
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
 1,082
0,746
0,777
0,736
0,714
0,728
0,894
Stortinget meldte Norge inn i ACER i 2018 (Høyre, FrP og AP)
 Erna Solberg var statsminister i 2018
2018
2019
2020		 1,094
1,053
0,754
Strømprisen er "en politisk villet og EU-regulert frihandel med arvesølvet". (Ref.: Magnus Marsdal, Klassekampen 12. juli 2022)
 EUs prinsipp er at det skal være "fri flyt av strøm dit prisene er høyest". (Ref.: Øystein Noreng, Klassekampen 12. juli 2022)
2021
2022
2023
2024
 1,422
1,855
1,576
1,511
Fjerde energimarkedspakke
Forvirret av opplysningene i massemedia om strømprisen?
Sammenlikning måned for måned 2024 og 2025
2024
kWh-pris januar 2024: 1,465 (Prisendring i forhold til 2023: -0,080)
kWh-pris februar 2024: 1,401 (Prisendring i forhold til 2023: -0,130)
kWh-pris mars 2024: 1,463 (Prisendring i forhold til 2023: -0,021)
kWh-pris april 2024: 1,496 (Prisendring i forhold til 2023: -0,193)
kWh-pris mai 2024: 1,675 (Prisendring i forhold til 2023: -0,141)
kWh-pris juni 2024: 1,808 (Prisendring i forhold til 2023: -0,161)
kWh-pris juli 2024: 1,823 (Prisendring i forhold til 2023: -0,146)
kWh-pris august 2024: 1,915 (Prisendring i forhold til 2023: -0,113)
kWh-pris september 2024: 1,844 (Prisendring i forhold til 2023: +0,098)
kWh-pris oktober 2024: 1,729 (Prisendring i forhold til 2023: +0,293)
kWh-pris november 2024: 1,581 (Prisendring i forhold til 2023: -0,002)
kWh-pris desember 2024: 1,403 (Prisendring i forhold til 2023: -0,342)
Reell kWh-pris = summen på fakturaen delt på antall kWh forbrukt
2025
kWh-pris januar 2025: 1,349 (Prisendring i forhold til 2024: -0,116)
kWh-pris februar 2025:
kWh-pris mars 2025:
kWh-pris april 2025:
kWh-pris mai 2025:
kWh-pris juni 2025:
kWh-pris juli 2025:
kWh-pris august 2025:
kWh-pris september 2025:
kWh-pris oktober 2025:
kWh-pris november 2025:
kWh-pris desember 2025:
Reell kWh-pris = summen på fakturaen delt på antall kWh forbrukt
Negativ pris per kWh? Ja, når det er overproduksjon og lavt forbruk.
Skyhøy pris per kWh? Ja, når det i vinterhalvåret er vindstille og lite sollys samtidig som forbruket er høyt.
12. desember 2024 var spotprisen per kWh 13,1498 kroner mellom klokka 17 og 18 (Ref.: NRK og Lyse).
Prisvariasjonene blir importert til Norge fordi Norge er tilknyttet strømnettet i Europa gjennom strømkablene. Det har ingen betydning for prisen om Norge er selvforsynt med strøm.
Regjeringen begynte med strømtiltak for private husholdninger i desember 2021.
Hvordan utviklingen av strømprisen er, følges på denne siden.
Statens strømstøtte til husholdningene vil vare ut 2026 (Ref.: NRK 11. desember 2024).
Jeg regner med at kWh-prisen gjør vinteren 2024–2025 til den fjerde vinteren med vinterforet kjeledress innendørs og et liv under dynen.
Det er en kald fornøyelse å spare strøm vinterstid, og veden blir ikke billigere.
Den billigste strømmen er den du ikke bruker.
Ikke glem at elektrifiseringen av samfunnet først tok til for alvor for drøyt 100 år siden.
Det var elektrisiteten som bidro til å bygge dagens velferd.
I dag bidrar blant annet private el-biler til mye av det høye forbruket av strøm.
Jeg er for et grønt samfunn.
Det er fortsatt mulig å klare seg med et lavt strømforbruk.
Mange kWh kan spares ved å:
• senke temperaturen i rom som ikke er i bruk
• skru av lyset i rom som ikke er i bruk
• lukke dørene mellom rommene i leiligheten
• drastisk redusere antall rom som holdes oppvarmet
• gå med jakke, genser osv innendørs
• være kortere tid i dusjen (klut og vaskevannsfat er et godt alternativ)
• unngå karbad
• skru av strømslukerne* når det skal lages mat
• spre bruken av strømslukerne*
• utnytte ettervarmen på komfyrer med støpejernsplater til å holde maten varm
• bruke flatt lokk og sette to gryter oppå hverandre for å holde maten varm
• sette blylodd (eller legge en stein) på lokket til gryter under oppvarming
• bruke thermokanne til å holde vann og mat varm
• bruke trykkoker
Rådene og tipsene ovenfor er fra en tid da strømtariffer var det vanlige i Norge, og det ble abonnert på et visst antall kWh. Overforbruk utløste et høyt påslag.
For H3-tariff, var i 1980 nettoprisen for normalforbruk 6,1 øre/kWh, mens overforbruk utløste et netto påslag på 15 øre/kWh.
En rød pil på kjøkkenwattmetret viste hvor mange kWh det ble abonnert på.
Energileddene i 2022 er egentlig en moderne variant av H3-tariffen.
* Strømslukerne er alt som bruker mye strøm f.eks.: elektriske ovner, varmekabler, vaskemaskin, tørketrommel, oppvaskmaskin, varmtvannsbereder og ikke minst lading av el-bil.
NB! Det kan være brannfarlig å bruke strømslukerne om natten.
Termostater kan føre til at du må betale for et høyere energiledd hvis mange av dem slår seg på samtidig.
For å unngå dette, er det mest effektive å satse på manuell styring av det som er termostatstyrt.
Et kjøkkenwattmeter kan være en hjelp til å kontrollere forbruket.
Jeg har fortsatt kjøkkenwattmeter. Da H-tariffene forsvant, ble det værende.