LP

Vinylplater og steinkaker
Copyright © 2023: Eivind A.C. Eikenes

Før digitaliseringen var det analoge oppptak som rådet grunnen.
Digitalisering har gjort at både lyd- og bilde-opptak har gjort kvantesprang hva angår fjerning av støy, men…
Digitalisering betyr også at deler av lyden og bildet ikke blir digitalisert.

Grammofonplater hadde 78, 45, 33⅓ og 16⅔rpm (omdreininger i minuttet) som standard hastigheter.
16⅔rpm? Ja, 16⅔rpm var en hastighet som var i bruk på 1960-tallet. Frekvensområdet på disse platene var lavere enn på dem med 33⅓rpm.
Grammofonplater med 16⅔rpm kan spilles på 33⅓rpm og digitaliseres. Etterpå kan opptaket digitalt endres til halv hastighet (16⅔ rpm).

De største standard LP-ene var 16 tommer.
16 tommer? Ja, 16 tommer og 33⅓rpm var et format som ble introdusert med lydfilmen på slutten av 1920-tallet da lyden var på en grammofonplate som ble spilt synkront med filmen.
Platene hadde en spilletid på ca 15 minutter. Det passet med spilletiden til én rull med kinofilm. Platene ble spilt fra senter og ut.
Denne platestørrelsen ble beholdt av radioen til begynnelsen av 1960-tallet.
Det ble aldri gjort noe for å øke spilletiden per plateside på 16-tommers-platene.

Forskjellen fra lydfilmplatene til radioplatene var at lydfilmplatene ble spilt fra senter og ut mens radioens plater ble spilt fra ytterkant og inn.
Lydfilmplatene gikk ut av bruk på 1930-tallet.
NRK gjorde opptak på grammofonplater fra våren 1934. Hastigheten var 78rpm, spilletid 3 minutter. Innspillingsretning fra senter og ut.
Senere kom 33⅓rpm på 16 tommers (40cm) plater med spilletid 10 minutter. Innspillingsretning fra ytterkant og inn.
NRK sluttet å gjøre opptak på grammofonplater i 1955.
(NRK kunne fra 1939 gjøre opptak på magnetisk spolebånd, spilletid ca 20 minutter.)
Info om NRK ref.: Thor Ormestad: Innspillinger av radioprogrammer på plate og bånd (Kringkastingens tekniske historie - En artikkelsamling, Oslo 1999)

Det lages i dag fortsatt grammofoner som kan spille 16-tommers plater.
16"-platene ble kun laget med opptak i 33⅓rpm og var kun beregnet på bruk i kringkastingen.
Senere har slike 16"-plater kommet på privatmarkedet etter hvert som kringkastingsarkiver har gitt slipp på dem.

For å oppsummere:
De vanlige hastighetene på grammofonene på 1950- og 1960-tallet var: 16⅔, 33⅓, 45 og 78rpm.
Plateskiftere var grammofoner hvor det kunne legges på et antall plater som grammofonen automatisk spilte etter hverandre.
Store musikkverk ble ofte utgitt med platesidene fordelt på platene med tanke på at de skulle kunne spilles etter hverandre på en plateskifter. Hvis verket krevde seks platesider, ble de da fordelt slik: A/F, B/E, C/D.
Tanken bak den fordelingen av platesidene var at platene skulle legges på plateskifteren slik at sidene A, B og C ble spilt etterhverandre i riktig rekkefølge. Når så bunken ble snudd, lå sidene D, E og F klar til å bli spilt i rett rekkefølge.
Denne forfatteren har et platesett fra Philips som er ordnet slik: Philips A 01165 L, A 01166 L, A 01167 L (Gounod: Faust, Metropolitan Opera Association, Fausto Cleva)
Standard platestørrelser var 7", 10" og 12".
Microgroove som kom i 1948, ga lenger spilletid per plateside.
DGG ga ut noen 78rpm-plater med microgroove på 1950-tallet. De hadde dobbel spilletid.
Hastigheten 45rpm var det normale for plater i størrelsen 7". De kom som singel (én sang per side) eller dobbel (to sanger per side).
Det kan ha forekommet 7" plater med hastigheten 16⅔rpm. (Ref.. Forfatterens minner fra København oktober 1963)

Platestørrelsene 10" og 12" var det normale for 33⅓rpm og 78rpm.
Platestørrelsen 10" ble utkonkurrert av 12".

Stadig smalere riller gjorde at 12" plater med 33⅓rpm etterhvert fikk en spilletid på i overkant av 30 minutter per plateside.
Beethovens symfoni nr. 9 kan få plass på én LP hvis sats 3 deles slik at slutten av den kommer på side 2 av LP-en.
Ref.: Innspillingen av Beethovens symfoni nr. 9 med Ernest Ansermet og L'Orchestre de la Suisse Romande, Decca Ace of Clubs ACL77 (Mono), 33:25 minutter + 32:45 minutter = Totalt 67:10 minutter, (Utgitt 1960)
I 2023 er optimal spilletid 15 til 18 minutter per plateside. (Ref.: T-Time Vinyl Plant)

Plater med 78rpm ble ofte kalt steinkaker fordi de var laget av skjellakk og var lette å knuse.
Det kan ha forekommet 78-plater utgitt på vinyl.

På LP, spolebånd og musikk-kassett (MC) er det grenser for hvor stor forskjellen kan være mellom sterkeste og svakeste lyd som kan registreres.
Det ble utgitt LP-er hvor forskjellen mellom det høyeste og laveste dB-nivået var slik at det måtte advares mot det: Utgaven av 1812-ouverturen på Telarc utgitt i 1979 har f.eks. 45dB som sterkeste lyd.
NB! Det kan være fare for varige hørselsskader om lydtrykket fra en høyttaler er for høyt! Hodetelefoner kan også være risikable.

Opptak med et frekvensområde fra 40 kHz til 10.000 kHz fra analoge/digitale lydkilder aksepteres av mange lyttere som OK.

Automatisk regulering av lydstyrken kan føre til flat lyd, dvs at alt blir gjengitt med omtrent samme lydstyrke.
Dette kan bli ytterligere forsterket gjennom den reduksjonen av lydbildet som følger ved komprimert sending av musikk over DAB.
Ved opptak kan volumkontrollen for mikrofonene stilles slik at den sterkeste lyden er det maksimale som blir tatt opp.
Det er imidlertid ikke det vanlige fordi man da kan oppleve at de svakeste lydene ikke blir tatt opp.
En måte å løse dette på var automatisk regulering av lydstyrken under opptaket.

Digitalisering, synthesizere og AI (kunstig intelligens) har i dag endret alt i forhold til perioden med analoge opptak av lyd og/eller bilde.
Uansett er enhver gjengivelse av lyd og/eller bilde fortsatt et kompromiss mellom det som er ønskelig, og det som er teknisk mulig.